FINANSMARKEDSMELDINGEN
Truer med nytt regelverk hvis bankbransjen ikke samler seg
I årets Finansmarkedsmelding konkluderer departementet med at konkurransen i det norske bankmarkedet er god, men at den kan bli bedre.

Stortinget ba regjeringen i finansmarkedsmeldingen 2024 om å gjøre rede for konkurransesituasjonen og prisene på banktjenester i Norge.
I meldingen har Finansdepartementet innhentet bidrag fra Finanstilsynet, Konkurransetilsynet og Finans Norge. Forbrukerrådet, Huseierne og Finansforbundet har også gitt innspill.
Ved utgangen av 2023 er det totalt 106 norske banker og 35 utenlandske filialer i det norske bankmarkedet. På utlån til personmarkedet har DNB en andel på 27 prosent, mens utenlandske filialer har en andel på 20 prosent. Sparebank 1- og Eika-alliansen har henholdsvis en andel på om lag 22 og 9 prosent.
De fem største bankene har en sum markedsandeler i personmarkedet på utlån på om lag 55 prosent, og 50 prosent på innskudd. Departementet viser til at andelen har holdt seg relativt jevnt de siste 10 årene, men gått noe ned. Over samme periode har sparebankene økt sine markedsandeler.
På bedriftsutlån er konsentrasjonen noe høyere. De fem største bankene har en samlet markedsandel på 64 prosent, og om lag 70 prosent av bedriftenes innskudd.
Finansdepartementet konkluderer likevel i meldingen med at det samlet sett ser ut til at konsentrasjonen i utlån og innskudd har blitt mindre over de siste 10 årene. Og dermed at konkurransen er god i det norske bankmarkedet, men at den kan også bli bedre.
Peker på mulige forbedringer
Finansportalen:
Enkelte aktører har etterspurt mer informasjon på Finansportalen for å gjøre det lettere for forbrukere å orientere seg i markedet. Finans Norge sa i høringsbrevet til Regjeringen at det ville by på «større rapporteringskostnader med uklar nytte for samfunnet», da informasjon på Finansportalen ikke er endelig vilkår kunden får hos banken uansett. Det gikk altså ikke departementet helt med på.

– Først og fremst vil jeg si at Finansdepartementet gjør en god og grundig gjennomgang i meldingen, også om konkurransen, men generelt om hele finansnæringen. Når det gjelder konkurransen, så skriver de at den er god, men at det er tiltak som kan gjøre den enda bedre.
– Og det å gjøre bankkonkurransen enda bedre er noe vi jobber kontinuerlig med, og vi er derfor positive til å bidra til ytterligere tiltak for å gjøre det enklere for norske forbrukere. Vi har fått et brev med detaljerte tiltak som vi nå skal svare på, på en grundig og god måte, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge til BankShift.
I behandlingen av statsbudsjettet for 2024 ble det vedtatt to anmodningsvedtak, som lyder:
«80. Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 stille krav til at bankene må rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av lån på Finansportalen.no.
81. Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 innføre krav om at bankene offentliggjør hvilke geografiske områder de tilbyr lån i via Finansportalen.no, samt vurdere om områdescorene bankene bruker internt i sine kredittvurderinger også kan offentliggjøres.»
Dermed har Barne- og familiedepartementet, på bakgrunn av anmodningsvedtakene, opprettet en arbeidsgruppe som skal se på hvilke utfordringer forbrukere møter i forbindelse med informasjonsinnhenting i bank- og finansmarkedene, og vurdere eventuelle endrede innrapporteringskrav til Finansportalen.
Bytte av kontonummer
Finansdepartementet ser som næringen at kontoportabilitet har for høy pris i forhold til gevinst for at det skal lønne seg. Likevel mener Finansdepartementet at det kan være fordelaktig å finne løsninger på kontobytte, som ikke nødvendigvis bare går på lønningskonto.
Derfor ber Finansdepartementet Finans Norge om en tilbakemelding på om det er aktuelt for næringen å arbeide for ytterligere forbedringer i bankbyttetjenestene. For eksempel løsninger der bankene informerer betalere om ny kontoinformasjon og sørger for at spareavtaler og lignende opprettholdes, enten det er betalingskontoen eller spareavtalen som flyttes. Departementet spør også om bankbyttetjenestene kan omfatte flere kontotyper enn i dag, som for eksempel sparekontoer med bindingstid.
«Dersom næringen ikke selv samler seg om løsninger som ivaretar kundens behov på en god nok måte, vil det være aktuelt for Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet å vurdere nye regelverkstiltak», skriver Finansdepartementet.
– Dersom selvregulering ikke fungerer, så blir det regelverksendringer. Sånn er det, så den setningen er det ingenting i veien med, sier Staavi.
Produktpakker
Finanstilsynet mener i sitt svar til Finansdepartementet at et forbud mot vilkår om lønnskonto for å få en gunstig boliglånsrente kan vurderes. Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med å se på gjennomføringen av EUs reviderte forbrukerkredittdirektiv i norsk rett, der direktivet blant annet inneholder regler for produktpakker. Både Finansdepartementet og -tilsynet deltar i arbeidet, som har gjennomføringsfrist 20. november 2025 og ikrafttredelsesfrist 20. november 2026.
Finansdepartementet er også positive til en ny, bankuavhengig løsning på BankID.
– Nå har Finanstilsynet fått noen spørsmål, det er blitt nedsatt en arbeidsgruppe, og vi har fått noen spørsmål på tiltak. Så skal vi se disse i sammenheng først, før vi eventuelt kommenterer på direkte tiltak, sier Staavi.
Ikke enig
Huseierne kom tidligere i år ut med en rapport der de mente at bankkonkurransen i Norge er dårlig. At Fiannsdepartementet nå kommer med sin vurdering endrer ikke på oppfattelsen.
– Det er bra at regjeringen setter bankkonkurransen på dagsordenen. Men regjeringen undervurderer hvor lokal og dårlig bankkonkurransen er, sier leder for politikk, samfunn og bærekrft Carsten Henrik Pihl i Huseierne til BankShift.

– Våre tall viser at vi i Norge har mange mellomstore og mindre banker som er svært sterke i sine områder, men ikke så store på landsbasis. Derfor blir det feil å regne bankkonkurrransen på landsbasis. Våre undersøkelser av lokal bankkonkurranse viser at få steder i Norge har god bankkonkurranse, og at mange steder har direkte dårlig bankkonkurranse, legger han til.
Huseierne sammenligner bankmarkedet med dagligvaremarkedet og ser nå frem til regjeringens konkrete forslag til endringer.
– Når de tre største bankene har 75 til 85 prosent markedsandel nærmer vi oss dagligvaretilstander i bankmarkedet. Det er ikke vi forbrukere tjent med. Vi i Huseierne ønsker derfor bedre bankkonkurranse der forbrukerne får bedre informasjon om bankenes faktiske priser. Vi ser frem til regjeringens konkrete forslag på dette området, sier Pihl.