ROMERIKE SPAREBANK
Utelukker ikke flere fusjoner: – Vi drikker gjerne kaffe med andre for å se på muligheter
Berggreen har klare ambisjoner om at banken skal vokse i takt med regionen, samtidig som de skal bevare sin lokale identitet og løfte frem egne talenter.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi har sagt at vi er opptatt av at vi skal være i stand til å vokse med kundene våre. Og i denne regionen som vokser så mye som man gjør, så vokser vi organisk, og det skal vi fortsette med, sier Siri Berggreen, som er banksjef i Romerike Sparebank.
Romerike Sparebank fusjonerte med Blaker Sparebank den første oktober 2022, og har nettopp lagt bak seg det andre året som fusjonert bank, samt en periode med overgang til nytt kjernebanksystem. Med fusjonen har de etablert seg på Råholdt, i Lørenskog, Stovner og Sørumsand.
Berggreen utelukker absolutt ikke at banken skal vokse videre og at det kan komme flere fusjoner i fremtiden.
– Jeg tror det kommer til å skje mer på det strukturelle og fremover. Vi har sagt at vi gjerne drikker kaffe med andre for å se på muligheter. Så jeg tenker at det er helt naturlig at det skjer noe på struktursiden. Uten at det er noen som vet hva som skjer – det er jo ikke sånn som man kan dele, heller, sier hun med et lurt smil.
Hun legger til at det viktigste for banken er å fortsette å gjøre en god jobb for kundene sine.
– Vi skal dekke vårt område, og vi ser at folk flytter på seg. Det har vi også gjort.
Romerike sparebank fikk i en tilsynsrapport fra Finanstilsynet i vår med beskjed om at de ble plassert på nivå tre av fire, i oversikten som avgjør hyppigheten og omfanget av gjennomgangen av foretakenes risiko- og kapitalbehovsvurdering (SREP).
Årsaken til denne kategoriseringen, var Finanstilsynets vurdering om at låneporteføljen til Romerike Sparebank har en høy konsentrasjonsrisiko innenfor eiendom, både i og utenfor bankens kjerneområde.
I tillegg ble bankens andel lån med høy risiko i bedriftsmarkedsporteføljen vurdert, samt bankens kredittvurderinger. Berggreen tar med andre ord denne vurderingen med stor ro når hun nå ser inn i bankens fremtid og på vekstmuligheter.
Lokal forankring og talentfabrikk
Sparebankens lokale forankring har alltid vært viktig, og Berggreen forteller hvordan denne identiteten skal bevares selv i en tid hvor banken fusjonerer og vokser.
– Nå gjør vi noen justeringer. Etter fusjonen med Blaker ble vi litt flere, og da er det viktig å passe på den lokale identiteten vår. Vi er veldig lokale, men nå tenker vi at vi skal bli ultra-lokale, forteller Berggreen.
Dette innebærer at hver filial får mer myndighet til å ta avgjørelser, slik at bankene kan få tettere kontakt med kundene og deres behov.
– Det er ingen tvil om at det er en kamp om hodene, og dette gir også de ansatte muligheten til å blomstre og ha en karrierereise innad i banken: nå er vi faktisk så store at vi kan gjøre dette.
Hun forteller at banken har vært igjennom et generasjonsskifte og har fått mange nye medarbeidere. I den forbindelse har det helt naturlig vokst frem en talentfabrikken i banken, forteller hun. Dette og andre tiltak har bidratt til at ti prosent av alle ansatte har søkt og fått ny jobb innad i banken den siste perioden.
Berggreen forteller om hvordan banken engasjerer seg i lokale prosjekter gjennom initiativ som kalles “Lokalbidraget”, som gir kundene mulighet til å stemme på prosjekter i deres nærområde de mener fortjener støtte.
– Vi setter av en betydelig sum hvert år som kundene våre kan være med å bestemme hvordan det skal brukes. Det er en måte å engasjere seg i lokalsamfunnet på, og sørge for at vi bidrar til bærekraftige prosjekter.
Område i vekst
Når det gjelder tilflytting og utvikling i regionen, er Berggreen optimistisk. Hun ser store muligheter i områdene som Lørenskog og Nittedal, hvor det har vært enorm vekst de siste årene.
– Det skjer så mye. Vi er i det området som vokser mest, både på antallet nye etableringer og bedrifter og i forhold til befolkningsvekst, forteller hun.
Dette gir både mange bedriftskunder, spesielt i byggebransjen, i tillegg til små gründervirksomheter innen teknologi, som knytter seg til Kjeller-området. Regionen er også preget av store logistikk-bedrifter, samt internasjonale aktører som Coca-Cola. Berggreen er med andre ord svært optimistisk med hensyn til bedriftsmarkedet.
Selv om det har vært nedgang i byggebransjen på landsbasis, forteller Berggreen at regionen hennes ikke har vært vært like hardt rammet. Hun bemerker at antallet heisekraner i området har gått ned, men hun tror likevel at byggesektoren og boligmarkedet vil ta seg opp igjen.
– I forhold til både priser og omsetning er det ikke så store svingninger her som vi ser i Oslo, sier hun, og legger til at selv om det siste året har vært tøffere enn for mange, virker det som om de fleste husholdningene i hennes region har klart seg godt.
– Vi har veldig, veldig lite av husholdninger som går fra «gård og grunn». Jeg er veldig optimistisk for vår region: det fortsetter å flytte folk hit, det fortsetter å skapes arbeidsplasser.
– Det at banken nå vokser inn i nye områder som Stovner, gjør at dere får en høyere grad av innvandrer-befolkning i dekningsområdet deres. Hva er strategien for å nå ut til disse?
– Som nevnt er vi veldig engasjerte i lag og foreninger, og der er jo alle. Vi er også med og sponser ekstra tiltak som skal forhindre utenforskap. I tillegg har vi mange ulike kulturer i banken – jeg tror vi har 13 forskjellige språk her. Vi skal ansetter for å speile det miljøet vi er i, og har mange kompetanser på huset innen språk og kultur.
Ønsker å dele mer
I en tid hvor digitalisering og teknologisk utvikling påvirker alle bransjer, inkludert banksektoren, er det avgjørende å henge med i svingene.
– Vi hadde nylig en kollega som gikk av med pensjon etter femti år i banken. Hun husker tiden da vi måtte føre inn renters rente manuelt i bankbøker, forteller Berggreen.
– Hver jul var det en stor oppgave å håndtere alle bankbøkene, og alt ble gjort for hånd. I dag er alt digitalt og det er en helt annen arbeidsplass. Man trodde da datamaskinene kom, at folkene skulle bli borte. Men de fikk bare andre, og mer spennende, arbeidsoppgaver. Det samme tror jeg vil skje når kunstig intelligens (KI) virkelig kommer, sier hun.
Berggren er positiv til bruken av KI-verktøy i banken og ser at den nye, unge generasjonen i banken er entusiastiske for nye digitale verktøy, og at det er mye kompetansedeling på tvers av generasjonene. Hun legger til at banken nyter godt av Eika, som ligger i front på arbeidet med teknologiutvikling for bankene i alliansen.
Hun ser blant annet KI som et nyttig verktøy i arbeidet med antihvitvasking i årene fremover, og mener at bankene og offentlige institusjoner må samarbeide tettere for å kunne dele data og stoppe svindel tidligere.
– Vi banker er veldig flinke til å samarbeide med det offentlige på områder og prosjekter som er til det beste for banken og kundene, men på dette området har vi mer å gå på. Vi har mye informasjon, og kunne stoppet mer hvis vi hadde hatt lov til å dele mer – selvfølgelig samtidig som vi ivaretar personvern, GDPR og slikt. Vi kunne skånet flere forbrukere for det de utsettes for.
LES OGSÅ:
