UTLÅNSFORSKRIFTEN

Senker kravet til egenkapital for boliglån

Regjeringen har bestemt seg for å senke kravet for egenkapital fra 15 til 10 prosent.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møter pressen utenfor sin leilighet i Oslo, før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025.
Publisert Sist oppdatert

I en pressemelding onsdag morgen skriver regjeringen at man i hovedsak viderefører dagens krav i utlånsforskriften, men senker kravet til egenkapital for boliglån fra 15 til 10 prosent. 

– Nå senker vi kravet til egenkapital for boliglån fra 15 til 10 prosent. Jeg er opptatt av at det skal være trygt og godt å eie bolig i Norge og at flest mulig skal få muligheten til å eie sin egen bolig. Endringen kan bidra til at flere kommer seg inn på boligmarkedet, samtidig som en videreføring av forskriften bidrar til tryggheten i økonomien, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Det betyr at belåningsgraden økes fra 85 til 90 prosent.

– Det er viktig at forskriften stiller krav til egenkapital. Det gjør at husholdningene er bedre rustet til å møte et eventuelt boligprisfall. Samtidig fremstår dagens krav som noe strengt sammenlignet med gevinstene det har i form av redusert sårbarhet i husholdningene. Derfor justerer vi nå egenkapitalkravet, sier finansministeren.

Et punkt som ble tatt opp under høringsperioden var også innspillet på at utlånsforskriften ville bli fornyet, uten en sluttdato. I tråd med forslaget fra Finanstilsynet, og innspill fra Norges Bank, skriver regjeringen at utlånsforskriften vil nå gjøres varig. Det skiller seg fra dagens praksis, der den har blitt vurdert hvert andre år.

– Vi har lyttet til Finanstilsynet og Norges Bank. Det er viktig med stabile og gode rammevilkår, og vi mener vi nå har funnet en god balanse mellom folks behov for lån for å finansiere bolig og hensynet til finansiell stabilitet. Derfor fjerner vi utløpsdatoen, sier Slagsvold Vedum.

Ellers videreføres fleksibilitetskvotene, mens det gjøres en endring i rentestresstesten for fastrentelån, der bankene nå kan legge til grunn inntektsvekst i rentebindingsperioden.