ØKONOMISK SIKKERHET
Desinformasjon trussel nummer én mot den globale økonomien: Trollfabrikker kan påvirke norske banker
Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt forklarer hvordan påvirkere med lumske hensikter kan ta ned banker og rasere markedet – og forklarer hvordan bankene kan beskytte seg selv.
Publisert
Sist oppdatert
Ifølge World Economic Forums Global Risk Report, er mis- og desinformasjon nå den aller største trusselen mot økonomien.
Dette er et skremmende faktum, og i en tid med trollfabrikker, økende geopolitiske spenninger og deepfakes – med det seneste angrepet mot DNB friskt i minne – er det usikkert for bankene hvor de neste angrepene kan ventes å komme fra.
– Selv om vi ikke forsker spesifikt på finanssektoren, ser vi at mange av de samme metodene brukes på tvers av bransjer. Desinformasjon kan manipuleres for å svekke tilliten til selskaper eller markeder, noe som kan påvirke investorers atferd og i verste fall destabilisere økonomien, sier Eskil Grendahl Sivertsen til BankShift under Tietoevrys sikkerhetsevent FinansSec, arrangert i samarbeid med sikkerhetsnettverket HackCon.
Sivertsen er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt og var en av dem som holdt innlegg ved eventet. Han jobber på det såkalte C-SPI-prosjektet (Cyber-Social Propaganda & Influence) som han var med på å etablere i 2019. Her har han spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner som en del av sammensatte trusler, inkludert aktører, metoder, risikoer og motstandsdyktighet.
Hvordan boter kan ta ned banker...
Et eksempel Sivertsen vil løfte frem på hvordan finansinstitusjoner kan påvirkes av desinformasjon, er kollapsen av Silicon Valley Bank i mars 2023. I kjølvannet av dette kom det ut rykter om at First Republic Bank også var i trøbbel.
Fra scenen forteller Sivertsen at omtalen av banken på sosiale medier økte med 25 800 prosent på én uke, og antall SoMe-innlegg om banken økte fra i snitt 7 til 1806 per dag fra første til andre kvartal i 2023. Mye av denne aktiviteten ble drevet av bot-nettverk.
Nervøsiteten i markedet førte til at 100 millioner dollar ble trukket ut av banken på kort tid, noe som bidro til bankens fall.
... og hvordan Reddit kan påvirke markedet
Et annet eksempel er fenomenet rundt GameStop-aksjen, som fant sted i januar 2021.
Dette var en finansielt drevet massebevegelse som startet da småinvestorer, organisert via Reddit-forumet r/WallStreetBets, begynte å kjøpe aksjer i den fysisk-baserte spillbutikken GameStop, som mange hedgefond hadde satset på at ville falle i verdi (shorting).
Ved å koordinere kjøpene sine drev småinvestorene aksjekursen opp flere tusen prosent på kort tid, noe som påførte store tap for hedgefondene som hadde shortet aksjen.
Kan skje i Norge
– Media omtaler stadig russisk tilstedeværelse i Norge, men skriver mindre om former for russisk påvirkning på norsk økonomi. Kunne dette skjedd i Norge?
– Ja, dette kunne skjedd i Norge. Det vil være naivt å si noe annet. Det er et plausibelt scenario, sier Sivertsen.
Han mener det er åpenbart at Russland har interesse av å svekke tilliten til norske finanssystemer, avhengig av hvilke effekter de ønsker å oppnå.
– Ulike former for cyberoperasjoner og påvirkningsoperasjoner går ofte hånd i hånd. Målet er å svekke tilliten til systemet – det som kalles en kognitiv effekt, sier han, og utdyper:
– Hele betalings- og finanssystemet er basert på tillit: tilliten til at banken tar vare på pengene våre, at det er trygt å bruke Vipps. Derfor forsøker Russland å gå løs på nettopp tilliten til det norske folk.
Han sier at man i tillegg til russisk påvirkning kan se for seg andre aktører som har interesse av å manipulere markedene for å oppnå økonomisk gevinst.
Økonomisk valgpåvirkning
I år er det som kjent valgår, og Sivertsen mener også det er grunnlag for å tro at valg i Norge kan påvirkes av ulike aktører, med økonomisk desinformasjon som virkemiddel.
– Dette ser vi i mange land, hvor Russland blant annet forsøker å forsterke konflikter og nøre opp under følelsen av misnøye, sier han.
Et fersk eksempel er at markrotallene ofte forteller en annen historie enn opplevelsen av ens egen økonomiske situasjon i store deler av befolkningen – dette så vi før valget i USA og vi ser det til en viss grad i Norge, sier Sivertsen.
Han ønsker likevel å presisere at selv om norsk økonomi går godt, er det samtidig klart at dyrtiden er reell for mange.
– Hensikten trenger heller ikke være å påvirke selve valget – det kan være en bieffekt av annen påvirkning, påpeker han.
Hva kan bankene gjøre for å beskytte seg selv?
Sivertsen mener at det beste bankene kan gjøre for å beskytte seg selv, er å ha situasjonsforståelse i informasjonsmiljøet, slik at de tidlig kan fange opp om noe unormalt skjer.
I tillegg kommer han med en praktisk hjemmelekse:
– Det er viktig å tenke gjennom forskjellige scenarier: Hva kan skje som kan hindre oss i å gjøre jobben vår? En nyttig øvelse er å sette seg i en angripers sted. Tenk som en trusselaktør: Hvis jeg fikk i oppdrag å sabotere min egen arbeidsplass, utenfor lov, etikk og moral, hvordan ville jeg gjort det, og hvilke effekter kunne jeg skapt?
Sivertsen forteller at dette er en av øvelsene han gjør sammen med bedrifter i arbeidet sitt, og at man da ofte oppdager blindsoner man ellers ikke ville blitt bevisst.
– En slik analyse kan gi verdifulle innsikter, sier han.
LES MER:
