BEDRAGERI OG HVITVASKING
Politiet mener at bedragerier grenser til å bli et samfunnssikkerhetsproblem
De siste årene har flere av gjerningspersonene i bedragerisaker vært knyttet til annen alvorlig kriminalitet og kriminelle nettverk. Nå mener politiet at bedragerier grenser til å være et samfunnssikkerhetsproblem.
Publisert
Både politiet og bankene registrerer en voldsom økning i antall bedragerier. Omfanget er nå så stort at det grenser til å være et samfunnssikkerhetsproblem, det skriver politiet i trusselvurderingen for 2024. Tidligere i år skrev BankShift at DNB alene ble utsatt for bedragerier med en angrepssum på rekordhøye 1,8 milliarder kroner i 2023, opp fra 1,2 milliarder året før.
I politiets trusselvurderingen påpekes det at kriminelle med internasjonale knytinger begår bedrageri av norske borgere.
– De siste årene har flere av gjerningspersonene i bedragerisaker vært knyttet til annen alvorlig kriminalitet og kriminelle nettverk, slik som narkotika- eller voldskriminalitet. Enkelte av de sentrale aktørene er også involvert i saker som gjelder ran og ulovlig befatning med våpen. I tillegg er det åpenbare paralleller mellom bedragerier begått i Norge og i Sverige, skriver politiet i rapporten.
Vider skriver de at bedrageri genererer stort utbytte til kriminelle aktører som benyttes til å finansiere ny kriminalitet. Flere siktede i norske bedragerisaker kan knyttes til organiserte kriminelle nettverk, som også er involvert i narkotika- og voldskriminalitet.
Kriminalitet som handelsvare
Kriminalitet som handelsvare, ifølge rapporten, utgjør et bredt konsept av både roller og tjenester som tilbys alle deler av kriminell aktivitet. Det knyttes særlig til cyberkriminalitet, men også til pengeinnkreving, vold, logistikk og hvitvasking.
– Hvitvasking og pengeoverføringer krever kompetanse og aktiviteter som kan involvere aktører i både den svarte og hvite økonomien. Ulike aktører har spesialisert seg på hvitvasking og utførsler av utbytte, på oppdrag fra kriminelle nettverk i Norge. Utførsel av kontanter og uregistrert betalingsvirksomhet er en attraktiv tjeneste for å hvitvaske og sikre verdier, kommenterer politiet i rapporten.
BankShift har tidligere skrevet at DNB rapporterte 2563 forhold til Økokrim på grunnlag av mistanke om hvitvasking i 2023. Det er en økning på 37 prosent fra 2022 og en dobling siden 2020.
Politiet ser at flere kjøper og selger kriminelle tjenester som oppdrag og spesialisert kompetanse. Slik kompetanse kan være alt fra transport og hvitvasking til vold og pengeinnkreving.
– Kriminelle aktører bruker regnskapsførere for å legitimere foretak som benyttes til økonomisk kriminalitet. Politiet har informasjon om at enkelte regnskapsførere tilrettelegger for blant annet hvitvasking, fiktiv fakturering, skatte- og avgiftsunndragelse og arbeidslivskriminalitet. Dette gjør de blant annet ved å opprette kompliserte foretaksstrukturer, noe som kan tilsløre reelle eiere og gjøre det vanskelig å kontrollere foretakets økonomi, forklarer politiet i rapporten.
Hvitvasker på mage måter
Bruk av pengemuldyr i hvitvaskingsoperasjoner er en økende utfordring og har blitt en forbruksvare for kriminelle. Politiet forventer at bedrageri vil bli en viktigere inntektskilde for kriminelle miljøer, og at flere vil bli rekruttert og utnyttet som muldyr.
Kriminelle aktører benytter også ulike digitale økonomiske tjenester som bidrar til anonymisering. Utviklingen innenfor kryptovalutamarkedet vil påvirke kriminelle aktørers mulighet til å gjennomføre ulovlige handlinger, som for eksempel hvitvasking og bedragerier.
Politiet mener også at eiendomssektoren vil fortsatt være en attraktiv sektor for hvitvasking. Verdistigning og god avkastning over mange år har gjort eiendomssektoren til et attraktivt sted å plassere både norsk og utenlandsk kapital. Det gjør at kriminelle aktører kan investere store beløp i eiendom, som dermed integreres i den legale økonomien.
