RETTSSAK
Tietoevry sa opp avtalen med Sparebank 1 dagen før rettssaken
Tietoevry sa opp avtalen med Sparebank 1 Gruppen dagen før ankesaken mellom partene startet i lagmannsretten.
Publisert
Tietoevry og Sparebank 1 Utvikling er i en rettstvist. I Oslo tingrett vant bankalliansen og kjernebankleverandøren har anket deler av saken til Borgarting lagmannsrett. Dagen før ankesaken kom i gang – fikk toppledelsen i alle alliansens banker et oppsigelsesbrev fra Tietoevry. Det kom frem i ankesaken.
– Det føyer seg inn i en rekke av ultimatumer vi er blitt møtt med av Tietoevry, partsrepresentant for Sparebank 1 Utvikling, Øyvind Aass, under sin forklaring.
Ifølge vitnemålet kom brevet fem timer etter at representanter for bankalliansen møtte administrerende direktør i Tietoevry Banking, Endre Rangnes, for å forsøke å unngå en ny runde i retten. Aass sa at dialogen med kjernebankleverandøren har vært bedre etter at Rangnes overtok i fjor og han var overrasket over brevet og tonen i det.
Oppsigelsen vil si at avtalen løper ut til opsjonsperioden er ferdig.
Det har vært flere humper i samarbeidet mellom partene på grunn av en kjernebankfornyelse som Tietoevry har lovet i 2007, men som fortsatt ikke er levert. Det har ført til to tilleggsavtaler og ett forlik i november 2021, og det er først etter forliket at partnerskapet begynte å slå sprekker. Målet var å lage en ny tilleggsavtale. Sparebank 1 mente den nye avtalen kun skulle inneholde en ny plan for levering av kjernebanksystemet, mens Tietoevry også ville justere vederlaget. Det endte med at Tietoevry hevdet at Sparebank 1 hadde frasagt seg alle opsjoner og at partene ikke hadde en avtale etter 2022. Dermed endte saken i rettsapparatet og Oslo tingrett ga full seier til Sparebank 1.
Forstår at det er uheldig
Tietoevry har gjennom hele prosessen sagt at de taper penger på avtalen og vil derfor ha dette kompensert. I tingretten anslo de at de ville tape 1,4 milliarder kroner fram til 2029, som er slutten på den opprinnelige opsjonsperioden. I lagmannsretten sa dommer Karl Otto Thorheim, at det var snakk om et tap i 100-millioners klassen for 2023. Det nøyaktige tapet er ikke kjent.
Utfordringen er at betingelsene for en eventuell prisjustering er regulert i hovedavtalen fra 2007, mens opsjonene er regulert i en tilleggsavtale fra 2016. Opsjonene og en eventuell vederlagsjustering henger ikke sammen. I retten spurte dommeren partsrepresentant for Tietoevry, Martin Kverne, om hva han trodde skjedde med forhandlingsklimaet etter at kjernebankleverandøren satte opsjonene i spill.
– Forhandlingene var så låste, og vi var tvunget inn i leveranser utover 2029 med brutale tap. Det var et forsøk på å få dem til forhandlingsbordet. Jeg har full forståelse for at det ble oppfattet som uheldig, svarte Kverne.
Dommen fra Oslo tingrett slår fast at Sparebank 1 har en opsjonsperiode fram til 2029. Den delen er rettskraftig, men Tietoevry har anket alliansens rett til å utvide opsjonene like lenge som det forsinkede kjernebanksystemet, det vil si ut 2034 eller lengre. Sparebank 1 Utvikling har sagt seg villig til å se på vederlaget for perioden etter 2029, mens Tietoevry har vært mest opptatt av å justere vederlaget for hele perioden.
Hopp i kostnadene
Det er litt uenighet om hvor lenge Tietoevry har tapt penger. I innledningsforedraget i retten mente kjernebankleverandøren at det var fra 2022, men har siden sagt at de omtrent gikk i null det året. Året etter gikk de derimot med underskudd i 100-millioners klassen. Dommeren undret seg over hvorfor hoppet skjedde så plutselig.
Kverne svarte at det var mange faktorer som traff samtidig og henviste blant annet til en brutal endring i bruksmønstre og prisøkning fra underleverandørene. I tingretten kom det fram at Tietoevry blant annet pekte på at prisene hos deres underleverandør av stormaskiner, Kyndryl, har økt fra 294 millioner kroner i 2022 til et estimat på 500 millioner kroner i 2023.
Avtalen mellom partene er delt i tre; fastpriser, volumavtaler og enkeltbetalinger. Det er fastpriselementet Tietoevry vil justere vederlaget for. Avtalen er ikke KPI-justert og fastprisen har degressive priser som skal reduseres med 2,85 prosent hvert år. Kverne forklarte i retten at det var vanlig med degressive priser før, men at det ikke lenger blir tilbudt på grunn av økte priser på datakraft.
Ulikt tallgrunnlag
I vitneforklaringen til Aass medga han at det var mulig at Tietoevry hadde rett til å justere prisene på noen av avtalene, men at Tietoevry ikke hadde dokumentert det. Tidligere i rettssaken har også Sparebank 1 påpekt at fastprisavtalen består av en lang rekke mindre avtaler. Alliansen mener at det er problematisk å endre vederlaget for hele avtalen under ett.
I vitneforklaringen sa Aass at Tietoevry i forhandlingene etter forliket, gjentatte ganger hadde vist til at alliansen betalte 350 millioner kroner for fastprisavtaler og volumavtaler. Sparebanken 1 hadde gjentatte ganger korrigert dem til 440 millioner, som er det riktige tallet.
– Hvordan skulle vi kunne forhandle med Tietoevry, når tallgrunnlaget ikke er riktig? spurte Aass.
Kverne avfeide tallfeilen med at det kun var et eksempel, og ikke var ment som et nøyaktig tall da han vitnet. Ifølge Aass har Tietoevry gjentatte ganger endret hva de ville justere vederlaget med. Først var det 20 millioner i året på våren 2022, til at de begynte å fakturere alliansen 20 millioner kroner ekstra i måneden i januar 2023. Nå mener kjernebankleverandøren at prisen for det året bør justeres opp med 282 millioner kroner.
Må kunne løses teknisk
Etter forliket i 2021 forhandlet partene og spørsmålet om vederlagsjustering kom opp på møter i andre kvartal året etter. På et møte ble det fremlagt argumenter om økte kostnader, økt bruk av tjenester og at det fornyede kjernebanksystemet hadde blitt betydelig mer komplekst enn først antatt.
Aass avfeide økte kostnader ved at inflasjonen var økt og poengterte at inflasjonen var på 3,6 prosent da avtalen ble signert i 2016 og ikke steg over det før de siste årene. Videre pekte han på at inflasjonen er på vei ned.
Den økte bruken av API-kall og MIPS har Sparebank 1 adressert, noe som har senket bruken med 48 prosent.
– Ikke alt må løses med prisøkning, vi har vært opptatt av å finne tekniske løsninger, kommenterte Aass da han vitnet.
Han mener at det er Tietoevry som må ta risikoen for at det nye kjernebanksystemet er blitt mer komplekst og at det er de som har mest kompetanse på å vurdere kompleksiteten i slike prosjekter.
