FINANSKLAGENEMDA
Tre personer ble lurt av svindlere – bare i ett tilfelle måtte banken ta regningen
Sparebank 1 Østlandet må ut med 275.000 kroner etter at en kunde flyttet pengene sine over til en svindler – men ikke alle som blir lurt får pengene igjen.
Publisert
Sist oppdatert
Nok en kunde som har blitt utsatt for sikker kontosvindel, har fått medhold av Finansklagenemnda, det fremkommer i avgjørelse 2025-7. Denne gangen var det en kunde hos Sparebank 1 Østlandet som ble oppringt av en som sa at han var fra politiet. Svindleren sa at en person som var i ferd med å tømme kontoen hennes og fikk henne til å overføre 295.000 kroner til det hun trodde var den nye kontoen hennes. Banken lyktes med å stoppe 20.000 kroner og nå har Finansklagenemnda avgjort at banken skal dekke resten.
Sparebank 1 Østlandet mener på sin side at kvinnen har samtykket til overføringene fordi hun har gjennomført dem. Banken får støtte fra nemndas mindretall som poengterer at kravet til gyldig samtykke ikke omfatter kontohavers formål eller hensikt med betalingen eller påvirkning ved sosial manipulasjon som fører til en feiloppfatning.
Men nemndas flertall mener at kjernen i saken er at kontohaveren er blitt utsatt for sosial manipulering av en svindler som oppgir å være politi eller ansatt i svindelofferets bank, og som opplyser at det er nødvendig at kontohaveren overfører penger for å sikre seg selv mot tap. Nemndas flertall har i tidligere saker konkludert med at kontohaveren ikke har godkjent betalingene med gyldig samtykke etter finansavtaleloven.
– Flertallets konklusjon er at kontohaveren i samsvar med tidligere praksis gis medhold i at foretaket er ansvarlig for transaksjonene, skriver flertallet i avgjørelsen.
Ikke alle som blir lurt får pengene igjen
Samtidig er det ikke automatikk i at kunder får igjen pengene når svindlere har lurt dem. I samme møte der SB1 Østlandet måtte dekke tapet etter svindelen, fikk DNB medhold i at de ikke trengte å dekke et beløp etter svindel. I avgjørelse 2025-3 skriver nemnda at DNB ikke er ansvarlig etter at en kvinne vippses 17.300 kroner til fortolling av utstyret til en lege på vei hjem fra Ukraina. Det viste seg å være en svindel, men nemnda påpekte at kvinnen selv hadde gjennomført transaksjonene.
– At hun er blitt lurt av en svindler til å foreta betalingene, innebærer ikke i et tilfelle som dette at foretaket er ansvarlig for det tapet som er oppstått for kontohaveren, skriver nemnda i avgjørelsen.
DNB fikk også medhold i avgjørelse 2025-4 der en mann tapte 125.000 kroner i en kryptosvindel. En investeringsrådgiver han møtte gjennom sosiale medier, fikk ham til å overføre kryptovaluta til en side som angivelig skulle gi kortholder enda større utbytte ved mining. Da han ønsket å hente ut utbyttet, måtte han betale ytterligere beløp for verifiserings- og uttaksgebyr. Likevel fikk han ikke tilgang til midlene. Kortholder reklamerte på transaksjonene og anførte at han ikke hadde gitt gyldig samtykke til transaksjonene da disse var basert på falske forutsetninger.
– At investeringene har vist seg å være svindel, medfører ikke at foretaket er ansvarlig for det tapet som kortholderen er påført, konkluderer nemnda.
