RETTSSAK
Tietoevry fikk ikke møte topplederne i Sparebank 1-bankene
Under vitneforklaringen til Endre Rangnes kom det frem at Sparebank 1 Utvikling stoppet ham i å snakke direkte med topplederen i Sparebank 1-bankene.
Publisert
Sist oppdatert
Tietoevry er i en rettstvist med Sparebank 1 Utvikling. Tvisten handler om justering av vederlag for tjenestene Tietoevry leverer og lengden på avtaleperioden. Administrerende direktør i Tietoevry Banking, Endre Rangnes, sa under sin vitneforklaring at han har forsøkt å unngå en ny runde i retten siden han ble ansatt i september i fjor.
Det lyktes han ikke med, og dagen før rettssaken startet sendte Tietoevry et oppsigelsesbrev til alle topplederne i Sparebank 1-bankene.
– Det er naturlig at Sparebank 1-bankene blir kjent med utviklingen og de må kjenne til en eventuell kontraktoppsigelse. Det var viktig for meg å kunne adressere bankdirektørene, det vil si eierne av Sparebank 1 Utvikling, direkte, sa Rangnes.
Han forklarte at Tietoevry går noen 100 millioner kroner i tap hvert år på kontrakten og at det ikke kan fortsette. Videre påpekte han at han har ansvaret for 3400 ansatte, aksjonærene i Tietoevry, en kundebase med 400 kunder, samt å opprettholde kritiske leveranser til norsk bankinfrastruktur. I tillegg må Tietoevry kontinuerlig investere i nye løsninger og programvare for å ikke sakke akterut.
– Hva betyr det at dere sier opp avtalen?
– Det er ikke mulig for oss å fortsette med så store tap på leveransene til Sparebank 1 over tid. Jo mer vi leverer til Sparebank 1-bankene innenfor dagens avtale, jo mer penger taper vi. Dette er så urimelig at det kan det bli aktuelt for oss å avslutte avtalen, sa Rangnes til BankShift etter vitnemålet.
Han forklarer at en eventuell avslutning av kontrakten vil skje i ordnede former og i tett samarbeid med bankalliansen. Samtidig understreker han at Tietoevry ønsker å komme frem til en løsning som gavner begge parter.
Mener at Sparebank 1 haler ut tiden
I sin vitneforklaring sa partsrepresentant for Sparebank 1 Utvikling, Øyvind Aass, at dialogen med Tietoevry hadde gått lettere etter at Rangnes tok over. Partene har hatt jevnlige møter, men de har ikke landet på en løsning.
Rangnes sa i retten at han hadde brukt uforholdsmessig mye tid på Sparebank 1 Utvikling i forhold til de andre kundene.
Han forklarte at han blant annet har foreslått å akselerere utrullingen av kjernebankmoderniseringen til Sparebank 1-bankene, implementere nye automatiserte låneprosesser, fornye gamle og tunge API-er, implementere kunstig intelligens, levere nye kredittkortløsninger og mer samarbeid innen antisvindel og antihvitvasking.
– Målet var å finne en løsning som var god for begge parter, men Sparebank 1 Utvikling var ikke villig til å legge én eneste krone på bordet. Etter mitt syn haler de ut tiden for å beholde den avtalen de mener de har, og da må vi foreta oss noe, sa Rangnes i retten.
Han poengterer at Sparebank 1-bankenes resultat var på 27 milliarder kroner i 2024. Det samme året betalte de totalt 581,4 millioner kroner til Tietoevry. Kjernebankleverandøren tidligere anbefalt retten at vederlaget bør justeres med 299,2 milloner kroner. Samtidig peker Rangnes på at Sparebank 1 Utvikling er blitt en stor kostnadspost for Sparebank 1-bankene.
– På tross av at vi leverer kjernen til Sparebank 1-bankene, så utgjør vårt vederlag rundt 20-25 prosent av den totale kostnaden til Sparebank 1-bankene. Vi kan ikke være med å subsidiere Sparebank 1 Utvikling slik vi i praksis gjør i dag, sa Rangnes til BankShift etter at han hadde vitnet i lagmannsretten.
Fikk ikke møte topplederne
Under vitneforklaringen sa Rangnes at han ble ansatt for å gjøre to ting; se på lønnsomheten til Tietoevry Banking og løse tvisten med Sparebank 1 Utvikling. Noe av det første han gjorde var å møte Sparebank 1 Utvikling. I det møtet fikk han beskjed om at han ikke skulle ha direkte kontakt med bankene.
– Jeg syntes dette var merkelig. Vi både leverer til og fakturerer bankene direkte, så det var rart at jeg ikke skulle møte dem, men jeg respekterte det, sa Rangnes.
Etter en tid ble det likevel opprettet kontakt mellom noen av bankene og Rangnes direkte. I april bestilte Sparebank 1 Østlandet et proof of concept på Tietoevrys løsning for automatisering av låneprosessene direkte fra kjernebankleverandøren. Da møttes Rangnes og konsernsjef for Sparebank 1 Østlandet, Klara Lise Aasen. Etter møtet var inntrykket til Rangnes at hun og andre toppledere i Sparebank 1-bankene ønsket tettere dialog med Tietoevry.
BankShift har vært i kontakt med Aasen etter vitneforklaringen. Hun forklarer at det var Rangnes som tok kontakt og at møtet var et hyggelig, bli kjent møte der de snakket om Toten-fusjonen og leveransesvikt som banken hadde opplevd. Rettssaken ble ikke diskutert.
Utfordrende i samtale med andre banker
Dagen før han vitnet signerte Rangnes en avtale med Sparebanken Norge. Etter signeringen sa påtroppende konsernsjef for banken, Jan Erik Kjerpeseth, at Rangnes var avgjørende for at partene var endt opp i en god avtale. Konsernsjefen har ikke alltid vært like positiv til kjernebankleverandøren. Etter første runde i retten var han tydelig frustrert fordi Sparebank 1-bankene fikk så mye bedre betingelser enn andre kunder hos Tietoevry.
Rangnes forklarer at tallene som kom ut i forbindelse med første rettsrunde har vært krevende.
– Jeg har vært i mange møter med banker, og dette er blitt tatt opp i alle møtene. Min jobb har vært å gjenoppbygge tilliten, sier Rangnes til BankShift, og legger til at han også har latt seg imponere over Kjerpeseth i prosessen partene har vært gjennom.
Han forklarer at avtalene som Sparebanken Norge og Fana Sparebank nylig har signert, er konkurransedyktige sammenlignet med avtalen til Sparebank 1. Samtidig forklarte han i retten at Sparebank 1 Sogn og Fjordane medførte en halvering av Tietoevrys omsetningen med denne banken etter at de gikk inn i Sparebank1-alliansen på tampen av 2024.
– Det er konkurransevridende med prisene Sparebank1 betaler for våre tjenester, dette fordi andre allianser også kunne tenke seg å tiltrekke seg andre banker, slik Sparebank1 Utvikling gjorde med Sparbanken Sogn og Fjordane, sier Rangnes til BankShift.
En evigvarende opsjon
Opsjonsperioden til Sparebank 1-bankene har vært gjenstand for mye uenighet mellom partene. Rettstvisten er i utgangspunktet et resultat av at Sparebank 1 Utvikling ikke fikk tilstrekkelige forsikringer om at opsjonsperioden ut 2029 fortsatt var gjeldene.
Rangnes forklarer til BankShift at Tietoevry var overrasket over at Sparebank 1 Utvikling mente at det opprinnelig var behov for å gå til sak. At opsjonsperioden skal vare til 2029 er avgjort av Oslo tingrett og er rettskraftig, men partene er fortsatt uenig om hva som skjer etter det.
En tilleggsavtale fra 2016 gir Sparebank 1 rett til å utvide opsjonsperioden like lenge som Tietoevry er forsinket med en kjernebankfornyelse. Til nå har det vært snakk om en opsjonsperiode til 2034, noe Oslo tingrett ga Sparebank 1 Utvikling rett i. Den avgjørelsen ble anket.
– Den opsjonen kan til dels tolkes til å ha blitt evigvarende fordi vi har endret leveringsmetodikk, forklarer Rangnes til BankShift.
Da partene ble enige i 2016 var planen å levere et ferdig produkt. Kjernebankfornyelsen er under utrulling, men nå brukes MVP-metodikken. MVP eller Minimum Viable Product, betyr at det utvikles en løsning som settes i bruk når den fungerer. Deretter bygger man på nye løsninger. Med andre ord så er det vanskelig å si når et slikt system er levert.
En helt nødvendig sikkerhetsventil
Hovedavtalen mellom partene er fra 2007. For Tietoevry er det flere fusjoner siden. Den gangen de signerte avtalen het selskapet EDB Business Partner og det var Rangnes som ledet det. I retten forklarte han at han husket kontraktinngåelsen fordi det var en av de største de hadde inngått på det tidspunktet.
Sparebank 1 Utvikling hadde insitert på at avtalen ikke skulle være KPI justert, noe styret i EDB Business Partner var skeptisk til. Ifølge Rangnes var det et absolutt krav om at det måtte være en sikkerhetsventil som tillot prisjustering hvis de skulle inngå en avtale uten KPI justeringer.
Sikkerhetsventilen sier at vederlaget i avtalen skal kun reguleres dersom det er eksplisitt beskrevet i avtalen, herunder ved følgende:
«3.7 g) Vesentlige endringer i forutsetningene for avtalen med kunden som på en vesentlig måte forrykker balansen i grunnlaget for fastsettelsen av partenes ytelser, hvoretter årlig pris skal reforhandles.»
Vesentlige endringer
Sikkerhetsventilen forble urørt frem til andre kvartal 2022. Rangnes forklarte i retten at pandemien satte fart på digitaliseringen og at forbruksmønsteret og dermed kostnadsbasen til Tietoevry Banking ble mer krevende å håndtere for Tietoevry. Blant annet gikk antall API-kall og MIPS økte kraftig, mens avtalen mellom Tietoevry og Sparebank 1 Utvikling ikke har justeringsmekanismer for den veksten, utover 3.7 g.
Samtidig benyttet underleverandørene seg av det Rangnes kaller en monopolstilling til å skru opp prisene.
– Broadcom, som har kjøpt opp mange selskaper som leverer programvare til stormaskiner, og i dag har tilnærmet monopolsituasjon på det markedet, skrudde opp prisene med 190 prosent i år, sa Rangnes.
Han poengterte at også andre aktører som Oracle og Microsoft, og stormaskinleverandøren Kyndryl, også har skrudd opp prisene mer enn økningen i KPI.
– Hvorfor ble det ikke inngått en fastprisavtale med deres underleverandører, da dere inngikk en fastprisavtale med Sparebank 1?
– Dette er store internasjonale aktører og ingen får fastprisavtaler med dem, svarer Rangnes til BankShift etter at vitneforklaringen hans var over.
Et sukk fra dommeren
Etter at Rangnes var ferdig med sitt vitnemål kom dommer Karl Otto Thorheim med en oppfordring til begge parter om å fortsette dialogen.
– Samarbeidet mellom dere kommer ikke til å bli bedre av en dom i denne saken, det kommer bare til å sementere uenighetene og posisjonene deres. Skal det være et håp om en løsning i denne saken så må dere finne den i en tett møteaktivitet, avsluttet han.
