RETTSAK
Sparebank 1 ser konturen av et nytt spill fra Tietoevry
Siste dag u retten mente Sparebank 1 Utvikling at Tietoevry posisjonerer seg for å heve avtalen mellom partene.
Publisert
Sparebank 1 Utvikling er i en rettstvist med Tietoevry. I Oslo tingrett fikk bankalliansen full seier og kjernebankleverandøren anket deler av dommen. Under prosedyren til Sparebank 1 på rettens siste dag, kom det frem at Tietoevry hevder at avtalen kostet dem 648 millioner kroner i 2024 og at de tapte 210 millioner kroner på avtalen det året.
Dagen før ankesaken startet sendte Tietoevry en oppsigelse av avtalen, uten at det er helt klart hvordan de skal gjennomføre en eventuell oppsigelse. Under prosedyren mente advokat Henning Harborg å se en ny strategi fra Tietoevrys side.
– Det fremstår som at Tietoevry ønsker en dom om reforhandlingsrett slik at de senere skal kunne hevde at Sparebank 1 har misligholdt avtalen og kreve heving av den. Det er spillet vi ser konturene av nå. Så vi aner et nachspiel i denne saken, sa Harborg.
Hovedpåstanden fra Tietoevry i ankesaken er at lagmannsretten skal fastsette et nytt vederlag fra 2023 og ut kontraktens løpetid. Avtalen mellom partene avsluttes tidligst i 2029. Subsidiært vil Tietoevry at retten skal dømme partene til å reforhandle vederlaget for avtalene. Sparebank 1 Utvikling har ikke villet forhandle om vederlagsjustering.
Forandrer kravene
Tvisten har pågått siden sommeren 2022 da det ble klart at Tietoevry ville heve vederlaget på bakgrunn av vesentlige endringer i kontraktsforholdet som partene inngikk i 2007. I starten av 2023 begynte kjernebankleverandøren å sende ekstrafakturaer på 20 millioner kroner i måneden og forklarte at videre leveranse var avhengig av at de nye fakturaene ble betalt.
Under prosedyren hevdet Harborg at Tietoevry har kommet med nye og høyere estimater for hva avtalen koster dem. Ifølge Harborg anslo kjernebankleverandøren i januar 2023, at avtalen kostet dem 1,9 milliarder kroner i perioden fra 2023 til 2026. I september 2024 anslo en foreløpig rapport fra KWC at avtalen kostet Tietoevry 2,2 milliarder kroner og i mars året etter kom en oppdatert rapport fra KWC som anslo kostnadene til 2,7 milliarder kroner.
Et argument Tietoevry har fremført er at Sparebank 1-bankene har hatt et økt forbruk av API-kall og MIPS (Million Instructions per Second). Sommeren 2024 satte partene i gang et prosjekt som senket denne typen belastning fra en topp på 15.000 MIPS, til en topp på 8.000 MIPS. Ifølge Sparebank 1 er det samme nivå som i 2021 som er et år avtalen var lønnsom.
– Sparebank 1 investerte rundt 15 millioner kroner i å ta bort denne rotårsaken, og kort tid etter ble kravet fra Tietoevry bare høyere. Så tillater Tietoevry seg å strø om seg med beskyldninger om manglende vilje til forhandling fra Sparebank 1, sa Harborg i retten.
I replikken forklarte advokat for Tietoevry, Halvor Manshaus, at det første anslaget til KWC kom i forbindelse med rettsmekling og ble mer nøyaktig ettersom kostnaden for 2024 ikke lenger var et anslag.
En ny avtale med Kyndryl
Under prosedyren tok Harborg opp kontraktsforholdet mellom Tietoevry og underleverandørene. Blant andre Kyndryl som leverer stormaskiner til Tietoevry, i tillegg til Broadcom, Oracle og VMware, som leverer programvare. Harborg beklaget seg over at Sparebank 1 ikke får innsikt i avtalene og dermed ikke vet hvorfor Tietoevrys kostnader til underleverandørene øker.
Deretter oppsummerte han avtalen mellom Tietoevry og Kyndryl slik han hadde forstått den, basert på vitneforklaringer i retten. Tietoevry og Kyndryl signerte en avtale i 2015 som ble fornyet i 2020. Frem til 2022 hadde avtalen degressive priser, før degressiviteten stoppet og prisene økte. Harborg poengterte at det sammenfaller med at avtalen mellom Tietoevry og Sparebanken 1 gikk fra et overskudd i 2022, til et tap i 100 millioners klassen året etter.
Avtalen skal også være regulert slik at hvis MIPS-toppene overstiger en viss grense, påløper en ekstra kostnad for Tietoevry i flere måneder. I tillegg kommer det også en permanent høyere pris fra Kyndryl fordi de må dimensjonere systemet slik at det kan håndtere alle topper. Da Sparebank 1 Utvikling og Tietoevry reduserte MIPS bruken fra bankalliansen i 2024, var de gått over terskelen som utløser ekstrakostnadene for kjernebankleverandøren. Nå er MIPS-toppene under den terskelen.
I replikken svarte advokat Manshaus at kontraktene med underleverandørene er konfidensielle. Men han mente at Tietoevry kunne ha spurt underleverandørene om unntak fra konfidensialiteten hvis det var noe Sparebank 1 lurte på. Videre sa han at Sparebank 1 kunne stevnet dem for å få innsyn i kontraktene og at det da ville være lettere for Tietoevry å gi kontraktene fra seg hvis de ble stevnet. Men Manshaus poengterte at Sparebank 1 Utvikling hverken har spurt eller stevnet dem for å få innsyn.
Mener Tietoevry må bære risikoen
Vederlagsjusteringen som Tietoevry ønsker er nedfelt i en sikkerhetsventil i hovedavtalen mellom partene fra 2007. Avtalepunktet sier at pris skal reforhandles hvis det oppstår vesentlige endringer i forutsetningene for avtalen med kunden som på en vesentlig måte forrykker balansen i grunnlaget for fastsettelsen av partenes ytelser.
Sparebank 1 er innforstått med at kostnadene til Tietoevry har økt, og er enig i at sikkerhetsventilen åpner for reforhandling. Kjernebankleverandøren hevder at økt inflasjon, økte IT-kostnader, økte lønnskostnader og et mer komplekst kjernebanksystem utgjør vesentlige endringer som skal utløse reforhandling. Bankalliansen mener at det ikke er bevist at de kostnadene kan lempes over på dem.
Avtalen er ikke justert for KPI og deler av den har degressive priser. Heller ikke i en tilleggsavtale om en kjernebankfornyelse fra 2016 ble dette adressert. I retten mente Harborg at Tietoevry forsto at det betydde at de måtte effektivisere for å få lønnsomhet i avtalen.
– Tietoevry gikk inn i den avtalen med åpne øyne, sa Harborg i retten.
I replikken påpekte Manshaus at det hadde fungert til nå og hadde spart Sparebank 1-bankene for 2,2 milliarder kroner frem til nå, men at forholdene nå er vesentlig endret slik at partene må reforhandle vederlaget.
Strid om retten kan håndheve sikkerhetsventilen
Oslo tingrett kom til at de ikke hadde kompetanse til å håndheve sikkerhetsventilen. Tietoevry er uenig i dette og anket den delen av dommen. Under sin prosedyre brukte kjernebankleverandøren mye tid på å forklare hvorfor retten kunne justere vederlaget.
Sparebank 1 er uenige og under deres prosedyre ble det pekt på at sikkerhetsventilen ikke åpner opp for at vederlaget skal justeres, men at det under enkelte omstendigheter skal reforhandles.
I prosedyren sa Harborg at det vil være vanskelig for retten å justere vederlaget. Han pekte på at Tietoevry ønsker vederlagsjustering for en fastprisavtale, som dekker litt under halvparten av bankalliansens løpende kostnader til kjernebankleverandøren. Han poengterte at fastprisavtalen består av mange hundre mindre avtaler og at det stadig kommer til nye, mens andre blir tatt ut når de ikke er relevante.
– Hvis retten kommer til at prisen skal justeres, blir justeringen bare lagt oppå den eksisterende prisen? Hva skjer når en tjeneste faller bort, beholder man tillegget? Det er i så fall en god butikk tør en si, kommenterte Harborg under prosedyren.
Han gjentok poenget fra åpningsforedraget at en eventuell vederlagsjustering også måtte reflektere når avtalen var inngått og at det var en forskjell på en avtale inngått i 2007 og en inngått i 2021.
Opptatt av andre løsninger
Partsrepresentant for Sparebank 1 Utvikling i retten, Øyvind Aass, sa etter at rettsdagen var over, at Tietoevry er en profesjonell part som må bære den risikoen de har påtatt seg. Spesielt den risikoen som Sparebank 1 ikke kan påvirke.
– Hvorfor gikk dere ikke inn i reforhandlinger?
– Vi synes det var viktigere å finne andre løsninger som å redusere MIPS-bruken. Vi har også forsøkt å forsere en kjernebankfornyelse for å redusere kostnadene til Tietoevry, sier Aass.
Vederlagsjusteringen Tietoevry har anbefalt retten å gjøre for 2024, er på 299,2 millioner kroner. Sparebank 1 har over 2 millioner kunder.
– Fordelt på hver kunde er det snakk om 150 kroner i året, er det en urimelig økning?
– Det er i hvert fall ikke bankkundenes skyld at prisene er gått opp og prisøkningen kan ikke veltes over på dem, svarer Aass.
Mener opsjonene fortsetter å rulle
Hovedtemaet i ankesaken har vært vederlagsjustering, men det var opsjonsrettighetene til Sparebank 1 som gjorde at de endte i retten. Tietoevry har lovet en kjernebankfornyelse siden 2007. Da de mislyktes med leveransene ble to tilleggsavtaler inngått i 2014 og 2016. Da fornyelsen igjen ble forsinket, så ble det inngått et forlik i 2021, og det skar seg da partene skulle lage en ny tilleggsavtale i 2022. Det endte med at Tietoevry sa at Sparebank 1 ikke hadde rett på opsjonsperioden som varte til 2029. Bankalliansen stevnet kjernebankleverandøren for å sikre seg at opsjonene gjaldt og fikk medhold av Oslo tingrett.
Den delen av dommen er rettskraftig, men 2016-avtalen åpner for at Sparebank 1 kan utvide avtalen med samme varighet som kjernebankfornyelsen er forsinket. Til nå har det vært snakk om ut 2034. Den delen har Tietoevry anket og mener at utvidelsen er knyttet til et prisavslag på 100 millioner kroner som vil være fullt utbetalt i 2026. I tillegg påpeker kjernebankleverandøren at leveringsmetodikken er helt ny og at opsjonsutvidelsen ikke kan anvendes på den nye metoden.
Sparebank 1 Utvikling mener på sin side at de 100 millionene og opsjonsutvidelsen ikke har noe med hverandre å gjøre. Under prosedyren poengterte advokat for Sparebank 1 Utvikling, Anders Eide Røyneberg, at opsjonsutvidelsen skulle vare like lenge som perioden mellom planlagt leveranse av kjernebankfornyelsen og endelig godkjenning av leveransen. Videre pekte han på at godkjenningen var knyttet til spesifikke funksjoner i kjernebankfornyelsen og at leveringsmetodikken ikke påvirket det.
I tillegg har et datasenter i Ungarn blitt tatt opp flere ganger. I 2018 stoppet bankalliansen et forsøk fra kjernebankleverandøren på å flytte driftstjenester til IBMs datasentral i Ungarn. Tietoevry mener det fordyrer avtalen mellom partene. Røyneberg sa at bankalliansen ikke var forpliktet til å godkjenne flytting av slike tjenester til andre land. Sparebank 1 sa aldri nei til å flytte, men var skeptisk da samtalene rundt flyttingen rant ut i sanden i 2018. Partene diskuterte ikke Ungarn-prosjektet igjen før i 2022 da tvisten var i gang. Prosjektet ble også omtalt i tingretten.
